Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Juryensvurdering

PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE
NARVESENKIOSK NEDSTIGNINGSTÅRN - JURYAVGJØRELSE

BEDØMMElSE AV KONKURRANSEN

Jury
Innkomne utkast er bedømt av følgende jury:
Juryformann: Gro B. Taugbøl sivilarkitekt, Plan- og bygningsetaten
Jurymedlemmer: Kristin Jarmund sivilarkitekt, leder av Rådet for byarkitektur, Pål-Henry Engh sivilarkitekt, medlem av Rådet for byarkitektur, Reidun Stubbe landskapsarkitekt, Friluftsetaten og Iacob Heiberg interiørarkitekt, Norsk Form

Sekretariat Plan- og bygningsetaten
Jurysekretær: Hildegunn Munch-Ellingsen sivilarkitekt, Plan- og bygningsetaten
Konk. funksjonær: Na Stephansen sivilarkitekt, Plan- og bygningsetaten

Referansegruppe
Det er oppnevnt en referansegruppe bestående av etater og andre med interesse for konkurranseproblematikken:
Hovedstadsaksjonen v/ siv. ark. mnal Professor Thomas Thiis-Evensen,
Narvesen v/ Egil Rannekleiv
Viken v/ Kjell Ødegård
Byantikvaren (BYA) v/ Solveig Olaisen,
Friluftsetaten (FRI) v/ Aaste Gulden Sakya
Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) v/ Harrieth Steen-Johnsen,
Samferdselsetaten (SAM) v/ John Bugge

Referansegruppen har bidratt med innspill til juryen vedrørende konkurranseforslagene før denne avga sin innstilling, samt deltatt i besvarelse av spørsmål fra konkurransedeltakerne. Frittstående konsulent Bygganalyse AS v/ Otto Libe og Olle Rudén har foretatt vurdering vedrørende kostnader, byggbarhet (fem forslag) etc. for konkurransens kioskforslag.                             

BAKGRUNN FOR KONKURRANSEN

Generellt
Plan- og designkonkurransen har bakgrunn i "Hovedstadsaksjonen", som har som mål et vakrere Oslo sentrum innen hundreårsmarkering for Norges selvstendighet fra Sverige, 7. juni 2005. Det er opprettet et styre for Hovedstadsaksjonen. Dette består av representanter for staten, gårdeiere i sentrum og kommunen. Styret har det overordnete ansvar for forslaget. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, sivilsrkitekt mnal Thomas Thiis-Evensen, er engasjert som fagansvarlig og Byfolk AS v/ Per Jæger er prosjektsekretær. Samferdselsetaten har koordinerings- og gjennomføringsansvar på kommunens vegne. Hovedstadsaksjonen finansieres som et spleiselag mellom aktuelle gårdeiere, Oslo kommune og Staten. Det er igangsatt en rekke prosjekter i regi av Hovedstadsaksjonen, som er begrenset til området innenfor Ring 1. Også tidligere igangsatte- og andre nye offentlige prosjekter koordineres mot Hovedstadsaksjonen.

Plan-og designkonkurransen har i tillegg bakgrunn i Plan- og bygningsetatens prosjekt "Handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur". Byråden for næring og byutvikling vedtok i Byrådssak 312/01 at et tverretatlig handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur skulle iverksettes. I byrådssaken heter det blant annet: "Byrådet anser bygging av omgivelser med varige og holdbare kvaliteter som god ressursforvaltning og mener estetiske kvaliteter virker positivt inn på byens konkurranseevne og næringsutvikling." Handlingsprogrammet skal etter politisk behandling videreutvikles under tittelen "Vakker by". I forprosjekt til Handlingsprogrammet vises det til Hovedstadsaksjonen som et eksempel på pågående kommunale prosjekter som fungerer som forbilde for god praksis når det gjelder å fremme estetiske kvaliteter. Det vises også til reklamefinansierte leskur og toaletter i Oslo, i regi av Samferdselsetaten, som eksempler på estetisk kvalitet kombinert med med effektivt organisert vedlikehold, her finansiert gjennom reklame.

Formål
Formålet med plan- og designkonkurransen har vært å bære frem målene for Hovedstadsaksjonen og prosjekt Vakker by gjennom estetisk videreutvikling av Oslo. Det skal utvikles elementer som bidrar til helhetlig kvalitetsheving i det offentlige rom og samtidig tilfredsstiller sin funksjon innenfor akseptable økonomiske rammer.

Formspråk 
Det er gjennom ulike tidsepoker etablert ulike kiosker og tekniske tårnvarianter. Noen av disse har status som bevaringsverdige. Konkurransens elementer skal fremtre i et formspråk som visuelt både forholder seg til formspråket for eksisterende og nye urbane tiltak og til Oslo sentrums mangfoldig og sammensatte uttrykk. Innbyderne har hatt ønske om besvarelser som illustrerer høy estetisk, teknisk og vedlikeholdsmessig kvalitet basert på et utviklingspotensiale for produksjon. Hovedstadsaksjonen har vært premissleverandør for elementenes designrelaterte utforming. Narvesen og Viken har vært premissleverandører for elementenes funksjonsrelaterte utforming. 

PREMISSER FOR KONKURRANSEN PRODUKTKATEGORI 1 - KIOSK 

Paviljongkiosk for Narvesen
Det var i 1998 ett hundre år siden den første narvesenkiosken ble etablert i bybildet Christiania.

Kiosken er etter dette med jevne mellomrom fornyet og den opprinnelige paviljongkiosken er utvidet i grunnflate og volum. Narvesens sortiment er etter hvert blitt så omfattende at den ordinære kioskdriften best passer som del av annen bygningsmasse. Frittliggende kosker av "step-in-størrelse", bør bare etableres for spesielle situasjoner, jfr. f. eks. eksisterende kiosk ved. Nationaltheateret stasjon. Narvesen ønsker likevel å beholde sitt tradisjonsrike "kiosk-ikon", den frittliggende paviljongkiosken. Det skal gjennom konkurransen utvikles èn kiosktype for Oslo indre byområde. Kiosken skal kunne etableres i ulike situasjoner, både ved utskifting av eksisterende kiosker (f. eks. Aschehougs plass, Riddervolds plass, Sollie plass) og etablering av nye (f. eks. Aker Brygge, Jernbanetorget).

Designpremisser
Kiosken er bygning og møbel. Den er halvveis inne og halvveis ute. Kiosken skal være liten nok til å stilles opp i en park eller på et torg, og stor nok til å ha akseptabel omsetning. Den skal være et visuelt tilskudd i et travelt bybilde.

Konkurranseforslaget skal tilfredsstille følgende designpremisser:

- Kiosken skal ha paviljongpreg
- Kiosken skal være retningsløs og sentralisert 
- Kiosken skal ha en samlende takform
- Kiosken skal ha et åpent uttrykk
- Alle aktuelle utvendige elementer skal være del av kioskdesignet

Funksjonspremisser
Kioskstørrelsen vil ligge i det optimale skjæringspunktet mellom et så begrenset areal som mulig og bredest mulig vareutvalg samt funksjonelle og offentlige krav. Logistikk og datateknologi for bedre systematisering benyttes allerede av Narvesen Norge as som hjelpemidler ved begrensning og beregning av vareutvalg, innredningselementer og kioskareal. Arbeidstilsynet og Mattilsynet (forhenværende Næringsmiddeltilsynet) stiller krav og Hovedverneombudet i Narvesen gir anbefalinger i forbindelse med kioskdriften. Kioskens funksjonelle sider må vurderes i en kreativ og helhetlig prosess kombinert med utvikling av kioskens estetiske uttrykk.

Konkurranseforslaget skal tilfredsstille følgende funksjonspremisser:
- Kiosken skal ha minst mulig grunnflate i forhold til funksjonskravene, begrenset oppad til ca. 20 m2
- Kiosken skal ha funksjoner som angitt i detaljert kravsspesifikasjon fra Narvesen
- Kiosken skal tilfredsstille krav i lov og forskrift fra offentlig myndighet

PREMISSER FOR KONKURRANSEN PRODUKTKATEGORI 2 - NEDSTIGNINGSTÅRN

Teknisk nedstigningstårn
Nedstigningstårn i Oslo fungerer som atkomst til transformatorstasjoner og gangbare kulvertanlegg under bakken. Til sammen eksisterer ca. 200 transformatorstasjonstårn og ca. 30 tårn (kun sentrumsområde) for gangbare kulvertanlegg. Hovedtyngden av eksisterende nedstigningstårn i Oslo indre by ble etablert på 80-tallet. Mange av tårnene har i dag dårlig teknisk standard og det er behov for utskiftning. Samtidig er det store problemer med å holde tårnene rene for plakater og grafitti.

Designpremisser og funksjonspremisser
Viken har inngått en intensjonsavtale vedrørende nedstigningstårn med JCDecaux som gjennom reklame vil finansiere tårn og effektivt organisert vedlikehold. Et tårn fra JCDecaux`s sortiment, bearbeidet i samarbeid med Viken, følger avtalen som et foreløpig grunnlag. Dette har vært et viktig premiss for konkurransen. Reklametårn fra JCDecaux, etablert på Aker Brygge, har ca. samme hoveddimensjoner, men hatten har ulik utforming. Det presiseres imidlertid at et utvalg nedstigningstårn vil være reklamefrie av hensyn til områder der bevaringshensyn og hensyn til kontemplativ rekreasjon prioriteres, og reklame derfor ikke er ønskelig. Årsaken kan også være at reklame ikke er regningssvarende økonomisk for lokaliseringsstedet.

Designpremisser for nedstigningstårn er nært knyttet opp mot funksjonspremissene. Funksjonskrav for tilgjengelighet og eurosizestørrelse for reklameplakater er gitte premisser for tårnets dimensjon. HMS-krav til omkrets for tekniske nedstigningstårn er tilnærmet sammenfallende med omkretsmål for 2 eurosizebredder + dørfelt, dvs. hvert felt opptar 1/3 av tårnets omkrets. Ved reklamefinansiering er utgangspunktet for tårnhøyden 2 eurosizehøyder. Restfelt over den noe lavere døren vil bli benyttet for kommunal informasjon og informasjon i forbindelse med kulturarrangementer. Nedstigningstårnet må ha ventilering på toppen, ca. tilsvarende avlufting for eksisterende nedstigningstårn. Av hensyn til mulige tilstøtende elementer må hattens omkrets være begrenset. Designutfordringen ligger i sokkelen, "nedstignings-/reklametrommelen" og toppavslutningen samt profiler, materialbruk og farger.

Konkurranseforslaget skal tilfredsstille følgende premisser:
- Konkurranseforslaget må designes på bakgrunn av avtalegrunnlag,  mellom JCDecaux og Viken, dvs. utvalgt standard tårn fra JCDecaux, inkludert detaljert kravsspesifikasjon fra Viken.
- NedstigningsTÅRNET skal være rundt